Vi har nå etablert Grevlinghiet her på Yttersø, slik stedsaktivisten Erling Okkenhaug har sitt Revehi. Bloggen for frie ytringer om alt som skjer innenfor vår horisont. Og tro ikke at den horisonten er avgrenset av åskammene rundt Lågens nedre løp. Vi er da digitale og tilstede i eteren. Grevlingen er et gravende dyr - naturens eget svar på gravejournalisten - og med sin egen historiske plass på Yttersø gård.
I 1817 kjøpte fire Larviksborgere hele Gyldenløves gamle grevskap Laurvigen av danskekongen og ble over natten Norges største grunneiere, En av de fire var Johan Fredrik Sartz - Yttersø gårds byggherre. På folkemunne ble de fire hetende "grevlingene".
Det er litt uklart hva som foranlediget tilnavnet. At de fire av driftsøkonomiske årsaker ønsket enkelte eldre privilegier videreført kan være en årsak. Det kan være så enkelt som at fire lokale borgere plutselig ble til noe og trådte i steden for den gamle makten fra København. Da kan ironien være fristende å ty til for lokalfolk flest.
I 1993 kjøpte vi Sartz gamle lystgård og ettersom vi etterhvert havnet i strid med kommune fylkeskommune og Treschowmakt og attpåtil vant, gjenoppsto grevlingbetegnelsen for vår del: De fire larvikborgerne ble fordrevet fra makten av Treschow i 1835. Men de de gamle grevlinger fikk sin revansj gjennom bevaringen av lystgården og arealer rundt. Selv deres gamle overmann Treschow måtte bite i gresset for grevlinggårdens nye eiere de nye grevlingene.
Tro det eller ei, men siden 1835 satt Treschow trygt ved roret i lokalsamfunnet og så vidt vi vet har ingen tidligere kvestet familiens maktmonopol i Larvik. Seieren var historisk. Ref. Dagens Næringsliv 2004.
Uten Macchiavellis Fyrsten under hodeputen hadde vi neppe utviklet vår forståelse av den lokale makten så langt at den kunne beseires. Og grevlingens egenskaper kom godt med. Den er oppe om natten og graver tunneller under bakken som en fullbefaren gravejournalist - selv søppelkassen får ikke stå i fred. Der har grevlingen vært forut for sin tid. Når andre sover jobber Grevlingen diskret og befester sitt nettverk og revir.
"Grevlingene" fikk en ny og videreført betydning. Symbolet på de små og smidige undergravende grep som velter den store tuen. David mot Goliath.
Og det er sannelig på tide at grevlingene reiser hodet igjen. I årevis sloss Riksantikvaren og vi for bevaring av fordums storhet Fritzøe Jernverk. Truet av Treschows umettelige utbyggingsbegjær - stoppet av Miljøverndepartementet og kritisert av alle med vernevett. Nå er det på`n igjen og Arbeiderpartiet i Larvik ved Turid Løsnes ba på vegne av AP, SP, V og SV om en betimelig tenkepause for ødeleggende planer ble godkjent. Til ingen nytte. Flertallet har intet lært til tross for et gjennomført pengesluk av et verdiskapingsprosjekt om nettopp Treschows Hammerdalen.
Saken eksponerer at Treschows dominans over lokalsamfunnet ikke er over. Det doble brevarket fra Yttersøstriden har fortsatt relevans. Knapt noen by jeg vet om er mer villig til å kaste overbord minner om egen fordums storhet enn Larvik. Saken viser også hvor galt det går når vernemyndighetene trekker seg tilbake og overlater nasjonale verdier til lokale krefter. Veien er kort fra kapitalkrefter til rådmann og kommunestyre. Her kan du se Treschows byggeplaner på plassen der kull- og jernlagre var fra 1600-tallet frem til 1880. Deretter svære vedlagre som fremdeles er bevart og representerer det gamle verkets bygningsstruktur. Treschows planer: KLIKK HER
Dersom du ikke vet noe særlig om Fritzøe Jernverk, kan du lese utdrag av våre bøker. Om den generelle historien her og en vandring gjennom selve jernverksområdet her.
Grevlingen har fortsatt sin plass i samfunnsutviklingen og skal i fremtiden ytre seg om det ene og det andre. Dermed er bloggen "grevlinghiet" sjøsatt! |
.jpg)
